Jo Gjende

Jo Gjende sitt opprinnelige navn var Jo Tjøstolvsson Kleppe. Han var født i 1794 på Sørigard Kleppe i Vågå. Ni år gammel kom Jo til en slektning på garden Heringstad i Heidal. Han var blitt foreldreløs, og søsken var plassert på forskjellige garder i distriktet. På Heringstad ble Jo buende i over tjue år. Han kom tidlig med i alt arbeid inne og ute, i innmark og utmark. Og etter hvert utviklet Jo seg til å bli en stor jeger. Han trivdes betre i reinsfjellet enn blant folk i bygden. Mesterparten av sitt voksne liv kom han til å leve et enebuerliv i fjellet, først som "farande fant", sommer som vinter, senere i bue ved Gjendeosen som han bygde omkring 1840. Bue er fint restaurert av Vågå historielag.

Jo Gjende ble etter hvert en sagnomsust reinskytter, og det vart fortalt at han skøt mer enn 500 reinsdyr, for det meste storbukker. En av de vanligste jaktturene var innover Steinflybreen og opp mot Tjørnholstind. Reinen trakk oppover dit i varmt vær. Men det vart slitsomt også for Jo å gå så høgt til fjells. Han fikk derfor laget en værsnelle av tre og jarn med lange vinger, som dreiet seg i vinden og bråket fælt. Tanken var naturligvis å skremme reinen, så den ikke reiste så høgt til fjells.

Snellen vart funnet av høgstesterettsdommer Thomas Bonnevie i 1901. Han skreiv om dette funnet i DNT`s årbok i 1902. Dessverre mistet han snellen under nedstigningen og den kom aldri til rette. Ingen hadde sett snellen siden før den midt på 1970-tallet vart funnet av Tor Christiansen fra Vågå. Christiansen forteller at årstallet 1842 er skjært inn på snellen saman med initialene "JTS".

Jo Gjende var en stor reinsjeger, men som mange av den tids store skyttere, hadde han en vane som vi i dag ikke er så glade for. Han skøt nesten alltid de største bukkene. Etter hvert døde villreinstammen helt ut. I dag er det bare tamrein i området. Når du ser in flokk på Steinflybreen, får du forestille deg hvordan det var i Jo Gjende sin tid. Men Jo Gjende var også noe mer enn reinsjeger. Han hadde modige meninger om styre og stell i bygdaliv og i verden forøvrig. Jo lærte å lese seint, men slukte etter hvert det han kom over, særlig av filosofisk / religiøs karakter. Folk som kom på besøk i hytten hans ved Gjendeosen møtte et originalt menneske, oppvokst i "det skjulte Norge" som århundret var i ferd med å oppdage. Og gjester var det nok av. På sine eldre dager flytte Jo til sin gard Brurusten, som han hadde kjøpt omkring 1850. Her døde han i året 1884, ikke i 1883 som det lenge stod på gravsteinen som DNT reiste på Vågå kyrkjegard til minne om denne modige fjellkaren. Årene er gått, men legenden Jo Gjende lever og vokser videre.

                               

Jo Gjende...
Memurubus historie
Linker

 

 

Webutvikling: Visus